A blast from the past - del 1

Denne historien starter i 1983. Dette var en tid før internett og netthandel, og med unntak av arcadenes og mikrodatamaskinenes inntog, så var 80-tallet et ulidelig kjedelig tiår for unge og sultne hjerner.

Informasjon kunne man finne på biblioteket, eller i bladhyllene på Narvesen. Narvesen-kioskene solgte den gang ikke utelukkende pølser, boller og nøkkelringer, slik de gjør i dag, men de kunne tilby et enormt utvalg magasiner fra hele verden. Jeg kunne henge i timesvis på Narvesen for å bla i sånt som Model Airplane News, Mad Magazine, Cracked, Omni, Scientific American, Popular Science, Popular Mechanics, Discover etc.

Magasinene fungerte litt internett fungerer i dag - bare med mye større latency og uten enshittification. “Hyperlinkene” var litt vanskeligere å følge iom at de var i form av annonser bak i magasinene. Et eksempel på spennende kataloger man kunne få tak i var den fra Information Unlimited. Her kunne man bokstavelig talt kjøpe byggesett fra fremtiden. Jeg omtalte denne som “Verdens farligste postordrebutikk” tidligere. Disse annonserte gjerne bak i noen av de tekniske bladene. Der fant du også verdens farligste bokhandel (Paladin Press), samt TAB books, som solgte bøker som viste deg hvordan du laget alt fra metalldetektorer til hologrammer.

Sulten på spennende teknisk litteratur, som jeg var, så meldte jeg meg inn i TAB sin bokklubb og sikret meg blant annet bok nummer 1609 (“How to Make Holograms”). Jeg tror ikke jeg hadde sett et ekte hologram før, men jeg trodde jeg visste sånn ca hva det var og det var uansett godt plantet inn i sci-fi domenet. Tittelen var så fristende at det var umulig å ikke kjøpe boka når jeg først var medlem av bokklubben.

Kuren mot hjerneråte på 80-tallet -

var gjerne en tur til London. Jeg var vel 17 år den gangen og vi hadde bestilt billetter. Planen for turen var (som man kan forvente av en tenåring) totalt fraværende - bortsett fra at vi skulle bruke opp alle pengene våre på å handle kule ting. Dvs “stasj” som ikke var mulig å få tak i i Trondheim - og som sannsynligvis ville gjøre oss umåtelig populære hjemme når vi returnerte med shopping-trofeene våre fra storbyen.

D&D var stort på den tiden, så tinnfigurer var et must. Sekken ble fyllt opp av orcer, troll, dverger, alver og drager. Jeg tror kompisen også handlet med seg “Squad Leader” - som var såpass komplisert at vi vel egentlig aldri fikk spilt det. Et besøk på HMV og Virgin var selvfølgeligvis også gitt.

Og der…

oppe på veggen…

bak disken…

i første etg på en av disse, så så jeg noe jeg aldri hadde sett før - dvs en rekke ganske store ekte hologrammer som var til salgs. Dette var såpass imponerende greier at jeg - uten å nøle bladde opp ca 60 GBP for en 20x30cm stor plastfilm med et hologram på - i en pappramme.

Dette tilsvarer vel ca 2600 kroner i dagens pengeverdi. Det var likevel greit, siden det var HELT UBESKRIVELIG KULT å ha dette på veggen i 1983.

Spol fram til 2026

Jeg fant ganske nylig igjen dette hologrammet, og så tenkte jeg “Hmm, nå er det 2026. Jeg har et litt bedre hobbybudsjett enn jeg hadde i 1983 og dessuten, så har vi nå både tilgang til internett og kunstig intelligens. Hvor vanskelig kan det være å lage hologrammer selv med ressursene man har tilgjengelig?”.

Play

Jeg dro fram keyboardet og begynte å knotte. Deretter sa internettet “Hold my beer!” før en mycket brokete stream med mer eller mindre faktasjekket informasjon, døde lenker og direkte farlige youtube-vidoer kom min vei.

NB! Ta alt jeg sier / påstår herfa og ut med en god porsjon salt. Jeg er på ingen måte ekspert på dette og jeg har fremdeles til gode å lage mitt første hologram.

Status på prosjektet er at jeg så langt har impulshandlet en ganske feit helium-neon laser og lest alt jeg har funnet om emnet i fysiske bøker og på onlineforum. ChatGPT har også bidratt med å oppklare en del begreper og konsepter for meg. Pågangsmotet er på plass og steminga i mancaven er bra. Jeg utelukker ikke at jeg er på noenlunde rett vei.

Here we go:

Hva er forskjellen på et vanlig fotografi og et hologram ?

Et vanlig fotografi registrerer kun lysintensitet – altså hvor mye lys som treffer hvert punkt på en flate. All informasjon om dybde og romlig struktur reduseres til variasjoner i lysstyrke og farge. Et hologram derimot registrerer hele lysfeltet, inkludert faseinformasjon. Et hologram lagrer interferensmønsteret som dannes mellom en referansestråle og lyset som spres fra objektet. Når hologrammet senere belyses riktig, så mottar øyet i praksis den samme “romlige” informasjonen som om objektet fortsatt var til stede. Derfor oppleves et hologram som tredimensjonalt på en fundamentalt fysisk måte – ikke bare som en optisk illusjon.

Litteratur

Er du ute etter selve referanseverket innen holografi, så bør du vurdere “Practical Holography” av Graham Saxby og Stanislovas Zacharovas. Jeg skal ærlig inntrømme at jeg synes prisen er litt vel drøy, så jeg tok en kjapp titt på Z-library for å få en preview. Og ja - jeg tror prisen kanskje er verdt det hvis man seriøst vurderer å begynne med produksjon av hologrammer. Jeg tror nok det havner en hardcover-versjon i bokhylla mi på et senere tidspunkt, men skulle jeg ha kjøpt den nå, så hadde jeg ikke hatt penger til laser.

Det har også vært en del snakk om “Shoebox Holography” i DIY sirkler, men boka til Frank DeFreitas er imho verdiløs.

Utvalget i holografiseksjonen i bokhylla mi er derfor et noe begrenset. Det står kun en relevant bok der, og det er “How to Make Holograms” fra 1983 av Don McNair.

Iom at det nå er lengere siden denne boka kom ut enn det var fra utgivelsesdatoen tilbake til andre verdenskrig, så sier det seg selv at ikke all informasjon i denne er like relevant lenger. Selskaper er borte, og materialer forbundet med analog foto, som var hyllevare på 80-tallet, er nå bare marginalt lettere å oppdrive enn hønsetenner. Mange kapitler holder fremdeles vann, så jeg har likevel planer om å basere prosjektet mitt på denne 43 år gamle bokklubb-boken.

Hva trenger man ?

Litt enkelt forklart, så trenger man en litt spesiell lyskilde, litt spesiell film, og en rigg som er såpass stabil at det du skal ta bilde av ikke beveger seg eller vibrerer mer enn maksimalt 1/4 av bølgelengden på lyskilden din under eksponeringen. Dvs typisk maks 160 nanometer i løpet av noen minutter hvis du skal bruke en rød laser. Objekter med puls eller metabolisme er derfor utelukket i den divisjonen det her er snakk om.

Lyskilde

Lyskilden man trenger må tilfredsstille en del krav. Den må være monokromatisk. Et hologram er ingenting annet enn et interferensmønster som er lagret i og kan gjenskapes fra et medium (typisk en lysfølsom emulsjon på en plate / film). Dvs du trenger lys av en bølgelengde. Du kan ikke benytte hvitt lys. Dvs du trenger en laser.

Og - for å kunne bruke en laser for å lage et hologram, så må laseren tilfredsstille en del krav. Den må:

1. Ha lengst mulig koherenslengde - For å danne et interferensmønster, så trenger man to eller flere lysstråler. En referansestråle og en eller flere objektstråler. Såvidt jeg vet, så er ikke noen lasere perfekt monokromatiske. Dette begrenser laserens koherenslengde. Hvis to lysstråler propagerer over lengder der forskjellen mellom lengdene er større enn koherenslengden, så vil interferensmønsteret bli en utydelig “graut”. En typisk DPSS laser eller en laserdiode fra en laserpenn kan ha en koherenslengde fra < 1mm til et par cm (den vil sanns også ha andre utfordringer mht holografibruk), mens en helium-neon laser kan ha en koherenslengde på 20-30cm. Jo mindre forskjell det er på lengden på referanse og objektstråle det er, jo klarere interferensmønster.
2. Ha linær polarisasjon - Lasere kommer typisk med random eller lineær polarisasjon. Linær polarisasjon vil iflg McNair være best for holografi.
3. Støtte TEM₀₀ mode. “TEM mode” er en forkortelse for “Transverse Electric and Magnetic mode”. Dette beskriver formen på tverrstnittet av laserstrålen. TEM₀₀ ser ut som en prikk. For TEM₀₁ og TEM₁₀ så ser tverrsnittet ut som ser ut som to halvsirkler. Se denne linken for en beskrivelse av tverrsnittet opp til TEM₈₈.
4. Ha så høy effekt som lommeboka di tillater. Eksempelvis, så koster en fabrikkny 21mW Lumentum he-ne laser rett nord for 50kNOK bare for røret. I tillegg kommer power supplyet på ballpark 15kNOK. DPSS-lasere er et alternativ, men koherenslengde og mode-switching/hopping kan være en utfordring.

Sourcing-tips:

Fabrikknye lasere er objektivt sett svindyre saker for en hobbyist, men det er mulig å gjøre kupp på brukte lasere. Selv impulshandlet jeg en brukt lineært polarisert 20mW he-ne laser inklusive strømforsyning fra USA til ca 4500 NOK.

Film

Man kan selvfølgeligvis blande sin egen emulsjon og fremkaller, men kjemikaliene som var helt greie å handle for en hobbyist i 1983 utløser sannsynligvis alt som finnes av røde flagg hos leverandører og politimyndigheter hvis du forsøker å bestille disse som privatperson i dag. Amidol og dikromater er også eksempler på substanser man ikke ønsker å komme i alt for nær kontakt med hvis man ønsker seg et langt og lykkelig liv. Det er akutt toksiske og kreftfremkallende kjemikalier, som ikke hører hjemme i en DIY-setting.

Et alternativ til giftig våt kjemi er å bruke fotopolymer film. Uhell under bruk av denne utgjør kun en akutt fare for lommeboka og stoltheten.

Det er ikke påfallende mange leverandører av denne type fotopolymer der ute. Jeg har bestilt et sett med 10x10cm Bayfol HX200 fra Geola i Litauen. Forvent å betale ballpark 2000 surt opptjente kroner for en pakke med den billigste fotopolymer-filmen når frakt, avgifter og moms er betalt.

Andre leverandører av film/plater for holografi:

• LitiHolo (fotopolymer).
• Ultimate Holography (fotopolymer / Sølvhalid)
• Slavich (Sølvhalid / våtkjemi)

PS. Hvis noen har tips til rimeligere typer og/eller andre leverandører, så tar jeg veldig gjerne i mot tips. Det aller beste hadde vært å finne en lokal leverandør av film/emulsjon og fotokjemikalier.